BRITISK
KOLONISME AV INDIA
Storbritannia
eller det britiske imperiet var det største imperiet i verdenshistorien. Det
var også den største stormakten på 1700-og 1800-tallet. Når de andre europeiske
landene så hvor mye Storbritannia tilsynelatende fikk ut av kolonirikene sin
rundt India, begynte det store kappløpet over Afrika. Det britiske imperiet
startet med ekspansjoner mot India. På begynnelsen av 1900-tallet omfatter
imperiet om lag 450 millioner mennesker og dette utgjorde en fjerdedel av
verdens befolkning og rundt 35% av verdens totale landområde. Under de britiske
koloniene ble britenes språk, kultur og politikk spredd over deler av verden.
Dette kan så ha bidratt til at engelsk ble det ledende verdensspråket. India
var kronjuvelen i det Britiske imperiet.
Britisk-India
omfattet områder som i dag er India, Pakistan og Bangladesh i tillegg til deler
av Burma. Suez-kanalen fantes på dette tidspunktet ikke, så for å komme til
India måtte britene seile langs hele Afrikas kyst. India var den kolonien som
britene hovedsakelig tjente penger på.
Bakgrunnen
for koloniseringen av India var hovedsakelig økonomisk. Britene ville ha
særlige handelsprivilegier i India. På dette tidspunktet kan man se på India
som et lappeteppe av mange forskjellige kongedømmer, men ikke en politisk enhet
med navnet India. Tanken om et samlet land oppstod igjennom britiske og
europeiske ideer. Britene opprettet India som en administrativ enhet. Selskapet
"det britiske Ostindiske kompani" startet som et aksjeselskap av
handelsmenn med investorer i London. Selskapet endte opp med å regjere India og
fikk styrende og militær makt. Selskapet falt omtrent 100 år etterpå og da
vedtok det britiske parlamentet "Goverment of India Act", hvor
styringen av India ble delt inn i tre ansvarsfordelinger. Det ble opprettet en
egen ministerpost i den britiske regjeringen som "Secretary of State for
India".
Inderne
hadde gode råvarer som britene interesserte seg for. Blant annet bomull, te og
krydder. Britene hadde en overlegen teknologisk og militær styrke. De brukte
"spitt og hersk-teknikken" ved at de stille hinduistene og muslimene
mot hverandre for å gjøre invasjonen enklere for seg selv. I hovedsak var det
de økonomiske interessene av råvarer som fikk britene til India. Produktene
kunne brukes til andre nye produkter i Storbritannia og som også gledet folket
hjemme. Den industrielle revolusjonen i Storbritannia gjorde at de trengte nye
markeder for å kunne omsette varene sine, og dette fikk de utnyttet til sitt
beste ved hjelp av tollbarrier.
Britene
var i utgangspunktet ikke interessert i å blande seg inn i de indiske sitt
levesett og skikker. Likevel begynte britene fra midten av 1800-tallet og
europeisere landet. Den britiske lov ble innført og i tillegg ble det påtvunget
med britiske institusjoner og utdanning. Britene bygde jernbaner og vannings-
og dreneringssystemer. Et britisk skolevesen ble også opprettet. Britene prøvde
også å kristne inderne, men lyktes ikke med dette.
Inderne
følte seg til en viss grad økonomisk undertrykket av britene. Til dels også
kulturmessig, dette ettersom at britene innførte sine egne lover, regler og
kulturelle fordommer i landet. Britene presset på inderne et helt nytt
styringssystem.
Koloniseringen
av India gjorde at utdanningssystemer ble dannet, britisk språk, kultur og
teknologi har også vært med å påvirke utviklingen av India i dag. Bomullsindustrien
er fortsatt Indias viktigste industrigren. India er etter Kina verdens største
produsent av bomullsvarer.
En
ting som skiller seg ut ifra denne kolonien i forhold til de andre koloniene er
hvordan britene styrte i India. Britene tillot i større grad enn de andre
kolonimaktene ha en del løsere søyler på ulike områder. Blant annet lettet
britene trykket i koloniene ved at de tillot et mer lokalt selvstyre, selv om
den britiske loven var gjeldene. Britene tillot også framveksten av en lokal
middelklasse og la grunnlaget i India for en fungerende statsadministrasjon,
noe som i hovedsak skiller seg ut ifra de andre kolonimaktene. Når koloniene
ble avkolonisert var det mange av koloniene som ikke hadde noe statelig
fungerende administrasjon. Dette hadde Inderne fordi de var opptatt av
utdanning for inderne og de fikk også jobber i det offentlige. Selv om, inderne
ikke ofte fikk høye lederstillinger, skjedde det med jevne mellomrom. Som et
resultat av dette var det kortere vei for britene å gi ifra seg makten, i
forhold til andre kolonier. En annen ting var at selv om det fantes kulturelle
fordommer ble ikke inderne på samme måte kulturelt knyttet til britene som de
andre kolonirikene.
Vi
kan på en måte si at britene gjorde India «kjent», på grunnlag at de ville
forhandle med dem og utnytte de råvarene landet hadde, noe som videre gjorde at
andre land også ville gjøre det samme. Likevel utnyttet ikke alltid britene
handelsprivilegiene sine på en slik måte at det gagnet inderne, men nettopp dem
selv. Britene kjøpte råvarer veldig billig av inderne og brukte dem for å
produsere egne produkter. Men de produktene som ble solgt tilbake til India var
derimot ikke billig. Dette tapte inderne på og ettersom at britene begynte en
delvis industrialisering i India var det derfor mange som mistet sitt levebrød
på grunnlag av dette.
I
1947 ble India, og den muslimske staten uavhengig fra Storbritannia. Dette på
grunnlag av etter et forsøk på å separere de hinduistiske og muslimske delene
av den tidligere britiske kolonien. Muslimene i Pakistan utgjorde om lag 25% av
den befolkningen og de var redde for å bli satt under hinduistisk styre etter
at India ble selvstendig. Med dette ble staten Pakistan skjelt ut, og dette
område skulle omfatte de områdene hvor flertallet av befolkningen var muslimer.
En ting jeg synes er interessant å tenke på er hvordan konflikten mellom
Pakistan og India hadde vært i dag, om det ikke hadde vært for Storbritannia.
De to folkegruppene levde om hverandre før kolonitiden, så hvorfor skulle de
ikke kunne gjøre nettopp dette etterpå også? Det ville sikkert vært krav om
hvert sitt område, slik som Palestina-Israel konflikten handler mye om. Altså
to folkegrupper som krever grenser og styre over ulike områder med religiøs
betydning. Det at Storbritannia kom inn i bildet og gjorde tin mer «organisert»
kan være en av årsakene til at det oppstod et ønske om to frie stater. På en
annen side bidro Storbritannia til at konflikten mellom de to ble mindre
kaotisk ettersom at det allerede var noen mindre tydelige mål og landegrenser.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar