DEN FRANSKE REVOLUSJON I 1789
Årsaker
og bakgrunn for revolusjonen
Ideologiske
Ø Tanker
fra opplysningsfilosofien, maktfordelingsprinsippet til Montesquieu.
Økonomiske
Ø Økonomisk
nedgang etter bidrag til den am. revolusjon
Ø Dårlig
beskatning
Ø Gamle
føydale systemer
Sosiale
Ø Dårlige
levevilkår
Ø Folket
var fattig
Ø Bøndene
ville ha vekk adelens privilegier, lik rett for loven og beskatning for alle
Ø Bøndene
var også misfornøyd med at godseieradelen ofte hadde enerett på å drive møller,
jakt og vedhogst og at de plagde bøndene med lokale avgifter og arbeidsoppdrag
Ø Adelen
ville fortsette å holde på privilegier og ikke betale avgifter eller skatt
Ø Handelsborgerne
(de rikeste i tredjestanden) irriterte seg over at adelen la toll og avgifter
på varer som ble fraktet over deres område, handel var viktig for landet og
derfor mente de selv at de burde ha mer makt
Revolusjonens
forløp og utvikling
Ø Første fase
1789 – 1792
o
Fra
stenderforsamling til folkeforsamling
o
17
juni 1789 -> tredjestanden erklærte seg som nasjonalforsamling. Og rett til
å tale på folkets vegne
o
Kongen protesterer, men tredjestanden, en del
andre liberale prester og en del adelsmenn erklærte at de ville utarbeide en ny
grunnlov
o
Kongen
var som sagt imot denne utviklingen og prøvde å kaste ut tredjestanden, i
tillegg til at han holdt en skjennepreken for dem 23. juni, 1789. tredjestanden
forflyttet seg til en tennishall i nærheten og begynner arbeidet med en ny
grunnlov.
o
Det
går rykter om at kongen vil bruke militær makt
↓
o
Stormingen
av Bastillen i 14. juli, 1789. Her var mange franskmenn fengslet uten lov og
dom, noe som gjorde den til et symbol på det gamle regimet. I tillegg var det
her våpenlageret var lagret. Kommandanten ble drept og hodet hans tredd og
båret ut på en spydspiss.
o
Bastillen
var et viktig symbol på revolusjonens, og her møtte man for første gang
sanskulottene, som var småborgerne som gikk med helbukser og ikke kortbukser.
o
Sommer
1789 – den store skrekken (bondeopprøret)
o
Konge
– maktesløs
Dannet byråd og organisert nasjonalgarder
Bønder brente herregårder, føydale dokumenter og adelens slott
En rekke adelsmenn ble drept
Antiaristokratisk, men monarkistisk, kongen vet ikke hvordan utnytte det
August – føydale krav, pliktarbeid og jaktrettigheter slettet
Krav til jorden innløst i penger
Mønster av USA – forsamlingen vedtok menneskerettighetenes erklæring
Forord til grunnloven og fastslo folkesuvereniteten og menneskets naturlige rettigheter (ytringsfrihet, eiendomsrett, religionsfrihet og sikkerhet mot tilfeldig fengsling) TANKER FRA OPPLSYNINGSFILOSOFIEN
Frihet, likhet, brorskap
Dannet byråd og organisert nasjonalgarder
Bønder brente herregårder, føydale dokumenter og adelens slott
En rekke adelsmenn ble drept
Antiaristokratisk, men monarkistisk, kongen vet ikke hvordan utnytte det
August – føydale krav, pliktarbeid og jaktrettigheter slettet
Krav til jorden innløst i penger
Mønster av USA – forsamlingen vedtok menneskerettighetenes erklæring
Forord til grunnloven og fastslo folkesuvereniteten og menneskets naturlige rettigheter (ytringsfrihet, eiendomsrett, religionsfrihet og sikkerhet mot tilfeldig fengsling) TANKER FRA OPPLSYNINGSFILOSOFIEN
Frihet, likhet, brorskap
o
Tre
likhetsprinsipper vedtatt:
1. lik rett for alle til å delta i landets styre
2. likhet for loven
3. likhet når det gjaldt beskatning
1. lik rett for alle til å delta i landets styre
2. likhet for loven
3. likhet når det gjaldt beskatning
o
Oktober
– kongen som fange for å minske hoffets innflytelse over han og redusere
sjansene for reaksjonære statskupp
o
Grunnlov
ferdig i 1791 – bygger på maktfordelingsprinsippet til Montesquieu, likhet for
loven og økonomisk liberalisme
o
Adelige
titler slettet, næringsfrihet innført og laugsprivilegier slettet
o
Rettssikkerhet
og juryordning kom og tortur avskaffet
o
Revolusjonens
menn overtok gjelden til staten og garanterte for den
o
Gamle
privilegier løst inn
o
Kirkegodset
ble tatt og tienden løst inn
o
Menneskerettighetene
tilsa trosfrihet og fra 1790 ble prester og bisper velges som andretillitsmenn
o
Frankrike
fikk to kirker, en kontrarevolusjonær og en prorevousjonær men mange jakobinske
prester
Ø Krig mot
Østerrike 1792 - hvorfor? resultat?
o
Venstrefløyen
og jakobinerne i nasjonalforsamlingen mer kontroll.
o
Gikk
til krig mot Europas fyrster for å holde revolusjonen vital, kvele
motrevolusjonen og tvinge kongen til å velge side og hjelpe folk i alle land
til å kaste tyranniet.
o
Prøysserne/østerrikerne
gikk over grensen og nasjonalforsamlingen mener at fedrelandet er i fare. Til
paris strømmet nasjonalgardister fra hele landet.
o
August
1792 – ny revolusjon
o
Ledet
av fattige intellektuelle, kafeverter, småkjøpmenn og håndverkere.
o
Årsak
– assignatenes kursfall, dyrere mat og økede misnøye hos den lille mann.
o
Slott
stormet, kongen kastet og fengslet
o
Avgjort
å ha valgt til et nasjonalkonvent som skulle velges med alminnelig stemmerett.
Ø Annen fase
1792 – 1794 – revolusjonen radikaliseres – på hvilken måte?
o
Radikaliseres
o
Blodbad
o
Antirevolusjonære
ble fengslet bare på mistanken, 1100-1500 myrdet.
o
Kløft
mellom adel og presteskap på ene siden og revolusjonære på andre siden
o
I
Europa – velviljen for revolusjonen glir bort
o
Franskmennene
bryter sine egne prinsipper som de kjempet så hardt for
o
Nye
feider med prøysserne, franskmennene slo tilbake og vant
o
«krig
mot slottene og fred til hyttene»
o
Nasjonalkonventet
trådte sammen -> valgt med alminnelig stemmerett
o
Lover
«brorskap og støtte» (alle folk) -> vil avskaffe alle føydale privilegier og
skattlegge de rike i alle land
o
Nasjonalkonventet vedtar å fjerne kongedømmet
og datere sine debatter fra republikkens første år.
o
20
januar 1793 -> Kong Ludvig 16. drept i giljotinen.
Ø Tredje fase
1793 - 1795: terror. Skriv i punkter hvordan revolusjonen utviklet seg i denne
perioden
o
Nasjonalkonventet
skriver 300 000 menn ut i hæren, resulterer i bondeopprør og geriljakrig
o
Pariserne
forlanger nye prisreguleringer og død over spekulanter og adel
o
Radikale
forslag vedtatt
o
Ny
velferdskomite med oppgave i å lede forsvaret og dømme anti eller
kontrarevolusjonære.
o
Revolusjonskomiteer
overvåket folk og mistenkte over hele landet
o
Revolusjonenes
menn imot hverandre og blodbadet fortsetter
o
Folket
strittet imot men velferdskomiteen ga seg ikke og ville knuse alle fiender og
tvinge folket til republikken
o
Velferdskomiteen
gjenvalgt hver måned og fikk stadig større makt
o
Ubestikkelig.
Rart?
o
Avvikende
meninger var ulovlig og komiteen slo hardt ned på alle mistenkte
o
Des.
1793 -> 4000 politiske fanger
o
Dronningen
og mange politikere ble drept i giljotinen
o
Robespierre,
hederlig og ustoppelig i kampen for revolusjonen
o
Mange
mistet sin kristne tro, fornuft ble ny statsreligion
o
Robespierre
fryktet samfunnet ville oppløses dersom folk tapte sin gudstro
o
Kristendomsfiendtlige
drept
o
Talte
om dyd om moral når uskyldige mennesker ble drept, på en måte imot sine egne
prinsipper her også, men ble stadig mer populær, hedret i teaterne
o
Alle
de redde slo seg sammen
o
Nasjonalkonventet
ropte «ned med tyrannen»
o
Robespierre
og en del fra hans krets henrettet
o
Omtrent
50 000 ble myrdet i Frankrike under terroren disse to årene
o
Mange
drept uten rettssak
Ø Reaksjon -
Direktoriet (1794-99) – hvorfor ble dette mislykket?
o
Terror
stopp
o
Fengslene
tømt, men igjen fylt med jakobinere og terrorister, revolusjonære
o
Ny
forfatning med begrenset stemmerett
o
Regjeringen
= direktorium på 5 mann
o
Nøden
var stor og situasjonen i Frankrike vanskelig etter år med terror og revolusjon
o
Direktørene
fra direktoriet klarte ikke å få orden på finansene og iden lovgivende
forsamlingen fikk de flertallet mot seg
o
Napoleon
Bonaparte kommer til unnsetning
o
663 000
mistet livet, omtrent ved henging mellom 1789-99
Ø Revolusjonens
siste fase - 1799 - 1804 : Forklar Napoleon Bonapartes fremgang til makten
o
November
1799, Napoleon utfører statskupp i Frankrike
o
Nok
en ny forfatning, folket hadde rett til å si sin egen mening om styre og stell
igjennom folkeavstemninger
o
Alle
franskmenn like for loven, og lik plikt til å betale skatt
o
1804
– Napoleon kroner seg selv som ny konge
o
Forandrer
landet – omorganiserer regjerings og statsadministrasjonen, nytt og effektivt
beskatningssystem, nytt utdanningssystem, finanssystemet og sentralbank i 1800.
o
Veier,
broer og kanaler bygd. Sykehus og barnehjem
